Sykt barn
Mange foreldre er usikre i forhold til når barnet skal være hjemme fra barnehagen. Her er noen råd fra oss:
Du må gå utfra barnets behov. Det er ikke foreldrenes eller personalet sitt behov som skal avgjøre om et barn skal være hjemme eller ikke. Et sykt barn trenger ofte et fang å sitte på. I en gruppe med barn er det ofte masete og mange barn ønsker personalets oppmerksomhet.
Generelt kan man si at barnets allmenntilstand dvs. hvordan det sover, spiser og klarer å være med i leken som avgjør om barnet kan være i barnehagen eller ikke. Alle barn med oppkast/diaretilstander skal ha 48 timer karantene etter siste oppkast/diare før de kan gå tilbake i barnehagen. Rådfør deg med personalet hvis du føler deg usikker. Etter lengre tids sykdom kan det være riktig å la barnet være med i barnehagen kortere tid de første dagene.
Feber: Skyldes vanligvis en infeksjon forårsaket av virus eller bakterier. Som feber regnes morgentemperatur over 37,5 grader og kveldstemperatur over 38 grader. Barn med feber skal være hjemme, og bør ha en feberfri dag hjemme før det går i barnehagen igjen etter sykdom.
Mat i barnehagen
Barna har med matpakker til 11-maten 2 dager i uka.
Til 11 maten serveres det brød og melk/vann, til 14 maten serveres det brød/knekkebrød og vann og frukt.
En dag i uka serveres det varmmat. Varmmaten tilberedes av egen kokk, som lager mye av maten fra bunnen av. Vi serverer god og ernæringsrik mat, og varierer mellom kjøtt og fiskeretter, og suppe.
Vi ønsker å stimulere til minst mulig sukkerinntak, og serverer god og sunn mat.
I sommermånedene hvor det er varmt smører vi voksne maten.
Lek og læring
Vi legger stor vekt på å tilrettelegge for fri lek i barnehagen vår. Vi vil ikke fylle dagene med for mye tilrettelagte aktiviteter da vi mener barn trives best og lærer mest når de får leke. Her er noen grunner til at vi legger så stor vekt på lek i vår pedagogiske virksomhet.
Leken er en grunnlegende menneskelig aktivitet, som stimulerer og interesserer.
I lek gjør barn erfaringer, utforsker, prøver ut, får kunnskaper og utvikler selvtillit.
Barn sosialiseres gjennom leken, og utvikler en beredskap for læring og utvikling.
I barnehagen foregår læring både som formell og uformell læring. Størst plass har naturlig nok uformell læring. Læringen i barnehagen er nært knyttet til omsorg og skjer ofte i garderobesituasjon, ved frokostbordet, ute mens barna leker og er fysisk aktive, ved klatring i trær eller lekeapparater. Den kan være forbundet med opplevelser på turer i skog og mark, eller skje under opplevelser i ulike typer lek og sosialt samspill inne. Læringen kan også foregå når barna deltar i tilrettelagte situasjoner eller når voksne leser for barna i sofaen.
På tur
Barn på tur er opptatt av hva de opplever når de er på tur. For barna er det ikke viktig å gå langt, men å kunne stoppe opp og se på ei maurtue, se etter sandkrabber, plukke bær eller leke i snøen. Det å gi rom for barns undring og nysgjerrighet er viktig for at barn skal få en positiv og god opplevelse av turen.Samle på blader fra forskjellige trær, plukke opp kongler, lære navn på trær, få øye på dyr, klatre i trærne, finne spennende grotter og høre på fuglesang. Opplevelsesmulighetene er mange.
Er turen tilpasset barna, opplever barnet mestring. Det å bevege seg i ujevnt terreng bedrer dessuten barnets motorikk.
Den friske luften, dagslyset og aktiviteten påvirker barna på en positiv måte. I tillegg lærer de mye av å være på tur, begrepsverdene utvides. De lærer å sette ord på det de ser. Barn som tidlig opplever gleden med å være på tur, vil ofte få et godt forhold til naturen, noe som vil prege de gjennom livet, også når de selv blir foreldre.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser, og fremmer derfor barn og unges selvaktelse og selvtillit. Fysisk aktivitet fremmer sosial læring, og bidrar dermed til å gi barn følelse av mestring. Barn og unge som er fysisk aktive synes å være mindre plaget av psykiske helseproblemer. Flere studier viser at barn som regelmessig deltar i fysisk aktivitet har bedre selvfølelse enn deres inaktive jevnaldrene.
For barn og unge er lek den viktigste måten å utforske, forstå og å takle tilværelsen på, og leken har stor betydning for deres motoriske, emosjonelle og sosiale utvikling. Motorisk flinke barn er ofte de mest populære barna, noe som gjør det enda viktigere å stimulere til økt fysisk aktivitet.
Gjennom lek og allsidig fysisk utfoldelse utvikler barn ferdigheter som bidrar til å hjelpe dem med å mestre utfordringer. Dette medfører også bevegelses- og mestringsglede. Dersom fysisk aktivitet mestres, er barnet inne i en god sirkel. Fysiske ferdigheter og god kondisjon gjør det mulig å delta aktivt i leken, som igjen bedrer kondisjonen ytterligere og medfører mer lek, aktivitet og sosial omgang med andre. Barnehager som har tilrettelagt for daglig fysisk aktivitet, som er mye ute i natur og nærmiljø, opplever det sosiale miljøet som mer inkluderende og tolerant.
Både svenske og norske studier viser at særlig naturområder eller naturlike områder betyr mye for barns lek og utvikling. I en ”naturbarnehage” med mye plass og stor variasjon i terreng, natur- og kulturvegetasjon, leker barn flere fantasileker, tempoet er roligere, konfliktene færre, barna mindre syke, konsentrasjonen større og barna er bedre motorisk utviklet enn barn i en ”striglet” bybarnehage med liten plass.